Effekten av skogbruk på reinbeite
Rapporten viser at tynning har både positive og negative effekter på lav-vegetasjon. Lav-veksten øker i tynna områder, men effekten oppnås flere år etter tynninga.
I Finnmark og Pasvik har vi i de siste 15 årene gjennomført mye tynning i furuskogene. Dette er en viktig del av skogbruket fordi det bidrar til økt produksjon og kvalitet i framtidsskogen. Men tynninga fører også til at det blir liggende kvist igjen i terrenget. Fra reindrifta har det vært en bekymring for at dette begrenser lav-vegetasjonen og er til hinder for reinen.
Resultatene tyder på at tynningshogst kan øke lavforekomsten sammenlignet med kontrollområder som ikke har vart tynnet i nyere tid, men denne økningen blir først signifikant flere år etter tynning. Det ble også observert betydelig variasjon i lavforekomsten både mellom og innen de ulike lokalitetene, noe som sannsynligvis skyldes lokale miljøforhold vi ikke har kontrollert for, samt den korte tidsrammen for studien i et skogbunnsøkologisk perspektiv. Kvistdungene som ligger igjen etter tynning, beslaglegger et areal på ca 20% av hogstarealet og vil påvirke skogbunnen her i 10 år.
Effekten av beiting ble ikke undersøkt, men resultatene viser videre at effektiv håndtering av hogstavfall er avgjørende for å minimere negativ påvirkning på skogbunnen. Spesielt er samling og komprimering av kvist i kjøretraséer viktig for å fremskynde nedbrytningsprosessen og redusere langvarig påvirkning på lavforekomsten. Det er ønskelg å teste ut ulike behandlingsmåter i praksis og Finnmark treforum har søkt midler til dette.
Det er Nibio som har utført forskningsarbeidet på oppdrag for Finnmark treforum og Finnmarkseiendommen. Prosjektet har mottatt støtte fra Finnmark fylkeskommune.