Effekten av skogbruk på reinbeite

Rapporten viser at tynning har både positive og negative effekter på lav-vegetasjon. Lav-veksten øker i tynna områder, men effekten oppnås flere år etter tynninga. 

Gaute Hallen fra reindrfifta og Skogbrukssjef Tor Håvard Sund på befaring i tidligere tynningsfelt

I Finnmark og Pasvik har vi i de siste 15 årene gjennomført mye tynning i furuskogene. Dette er en viktig del av skogbruket fordi det bidrar til økt produksjon og kvalitet i framtidsskogen. Men tynninga fører også til at det blir liggende kvist igjen i terrenget. Fra reindrifta har det vært en bekymring for at dette begrenser lav-vegetasjonen og er til hinder for reinen. 

Resultatene tyder på at tynningshogst kan øke lavforekomsten sammenlignet med kontrollområder som ikke har vart tynnet i nyere tid, men denne økningen blir først signifikant flere år etter tynning. Det ble også observert betydelig variasjon i lavforekomsten både mellom og innen de ulike lokalitetene, noe som sannsynligvis skyldes lokale miljøforhold vi ikke har kontrollert for, samt den korte tidsrammen for studien i et skogbunnsøkologisk perspektiv. Kvistdungene som ligger igjen etter tynning, beslaglegger et areal på ca 20% av hogstarealet og vil påvirke skogbunnen her i 10 år. 

Effekten av beiting ble ikke undersøkt, men resultatene viser videre at effektiv håndtering av hogstavfall er avgjørende for å minimere negativ påvirkning på skogbunnen. Spesielt er samling og komprimering av kvist i kjøretraséer viktig for å fremskynde nedbrytningsprosessen og redusere langvarig påvirkning på lavforekomsten. Det er ønskelg å teste ut ulike behandlingsmåter i praksis og Finnmark treforum har søkt midler til dette. 

Det er Nibio som har utført forskningsarbeidet på oppdrag for Finnmark treforum og Finnmarkseiendommen. Prosjektet har mottatt støtte fra Finnmark fylkeskommune. 

 

Publisert 10.11.2025